Fadder

Jeg meldte meg som frivillig fadder til noen førsteklassinger i år. Håkon Kyte og jeg skulle ha ni smårips i lag (...du skjønner hva jeg mener). Første dag skulle vi vise dem hele bygget, pluss snarveien til Kuventræ - den som egentlig er ulovlig!!

I dag har vi grilla med gjengen, men før vi skulle pølse oss, måtte vi ha en navnelek. Oh God. Prinsippet er koselig, og ideen om at førsteklassinger skal bli bedre mottat ved å bli kjent med de eldre - oss voksne(! - sier jeg som ikke har fylt 17 år enda..) - er jo forsåvidt bra. Men ungene får faen meg gjøre litt innsats de óg! Håkon og jeg sto der som noen nolduser og skulle prøve å underholde. Greit nok, vi var litt sånn "Err.. hva skal vi nå'a? Har vi fått noe info om hva vi skal gjøre?" Kort oppsummert; Vi var ikke særlig underholdende. Men småripsa sto der som noen dopa pir med armene i kryss. Jentene med et par tonn lilla sminke, guttene med et fettlass med hårvoks.

"Håkon and tha Soft-Ice."