søndag 24. august 2008

Jeg er flere tusen bilder fattigere

For en stund siden greide pappa å slette selve ... internett explorer? Jeg vet ikke hva han slettet, men vi kom oss ikke inn på nettsider. Jeg kom meg inn på MSN, så selve internett hadde ikke forlatt den store, grå, bærbare Delldataen vår som vi alle har på deling.

På den svære, feite tunge dataen vår, hadde jeg tusenvis av bilder. Merket du at jeg sa "hadde"? Alt fra klasseturer og konfirmasjoner, til bilder av familien og bilder som Andreas, Helen, Nicholas, Tonje og jeg tok hos en fotograf en gang. Det var óg flere filmapper med over hundre bilder per mappe, som Rebekka og jeg har tatt opp igjennom årene.

En vakker dag fant pappa ut at han skulle ta med seg denne svære, feite, tunge dataen på jobben for å fikse det han hadde slettet. Det han og en kollega kom frem til, var at det var best å rekonstruere hele forbanna dataen. UTEN Å SPØRRE MEG, JEG SOM HADDE BRUKT DEN DATAEN MEST AV ALLE I HELE UNIVERSET, OM JEG HADDE NOE JEG VILLE TA VARE PÅ.

Alle mine dyrebare, uerstattelige minner er vekk. Tilintetgjort. Ikkeeksisterende.

Jeg ble skikkelig forbanna. Og jeg tviler ikke på at pappa fikk det med seg, slik jeg trampet i gulvet og rev meg i håret når jeg fant ut at dataen hadde fått begynt på sitt nye liv, uten min tillatelse. Det var så mye viktig innpå den dataen. Ikke bare bilder, men dokumenter, lagrede MSNsantaler og dagbokinnlegg som handlet om blandt annet forhistoriske ting og Jon.

I mars fikk vi kjørt et Norton Virus Back Up-opplegg. Men noe klikket, og alt ble ikke lagret på CD-ene vi matet Discporten til Dellmaskinen vår med. Det urteite med Back Up'en, var at den lagret den unødvendige musikken jeg bare kan laste ned på nytt. Jeg fant óg noen mottate filer, men overhodet ingen bilder og dokumenter jeg brydde meg om.

Nå skal jeg installere alt som lover meg å beskytte mine dyrebare bilder og dokumenter.


Bilder vi reddet;
Eiken uten sminke.

Slik William egentlig ser ut.

Når Jon og Eiken er teit.

Kunst, rett og slett.