Polakker

Vi hadde en koselig, polsk familie som bodde i kjelleren vår en stund. En mor, en far og en liten tass av en guttunge.. Jeg skrev de to uviktige setningene fordi jeg bare ville påpeke at jeg ikke er en polakkrasist (heller ikke rasist-rasist og heller ikke homofob ... anytrail). Men når en random, polsk mann kommer og presser på ringeklokkeknappen 13 ganger, for så å trygle meg om å kjøpe en tegning med tre pusekatter på, går det litt for langt. Han ville ha 120 kroner for en kattetegning, som skulle gå til hans stumme datter hjemme i Polen - liksom. Anywayz; Hva skal jeg med en tegning av tre katter når jeg har ekte vare løpende rundt i huset? Jeg hadde ikke penger, ærlig talt, og prøvde å forklare at jeg ikke hadde noen betalingsmidler. Da ba han som 20 kroner, i stedet for.

Etter at jeg hadde sagt at jeg ikke hadde det engang, og begynte å forklare at jeg bare hadde 20 cent i Euro fra sommerferien, ville han ha meg til å hente de 20 centene. Igjen begynte jeg å forklare; "Du skjønner vel at 20 CENT er noe du ikke kan bruke her i Norge, og dessuten er det ikke nok til noe mat - uansett(note: samtalen foregikk egentlig på dårlig engelsk)?" Han skjønte ikke en dritt. Han trodde mest sannsynlig at jeg tilydde han 20 reine Euro. Right. Vel, jeg gikk og hentet mine 20 Cent, og da han (til sin store forskekkelse) skjønte at det var cent det var snakk om, takket han nei og nektet meg tegningen sin (cry me a river). Da det gikk opp for han at han ikke fikk penger fra meg, spurte han om jeg kunne lage en sandwich til han. "I'm hungry" he said. Da ble jeg mildt sagt forbannet ga han et sånt blikk der ene øyebrynet er hevet og andre ligger som en sint strek. "Du kan ikke gå rundt i nabolag, dinge på et random stykke hus og be om mat!"

"Ok, bay bay."

Hadeja.

I morgen skal Rebekka og jeg kutte hverandre på steder der ingen har blitt kuttet før.
Love 2 Tha Nettby Emos.