Denne skoledagen har vært rather merkelig. I første time satt Marita og jeg å fniste, slik som småjenter vanligvis gjør. Helt fra intet begynte jeg plutselig å blø som ei nyslakta purke, fra mitt venste nesebor. Jeg pilte ned på doen, satt meg fint ned på et dolokk og stirret i taket de neste minuttene. Jeg kan ikke si jeg er fan av blodsmaken som hang igjen etter "utbruddet".
Vi pleier å ha gym i de to siste timene på mandager. I dag var oppvarmingsleken en-manns-kanonball, noe jeg liker.
Litt uti spillet ser jeg Marita sitte på gulvet med en rar grimase i ansiktet. Hun hadde visstnok fått en kanonball kylt midt i fleisen, noe som resulterte i et rødt øye, masse tårer som rant ukontrollert og sminke all over tha face. Treig som jeg er, fikk jeg ikke med meg hva som skjedde med henne, så jeg spurte de jeg sto nærmest om hva som hadde skjedd.
Etter noen sekunder gikk det opp for meg at hun hadde fått en knallhard ball i ansiktet (HE HE HEE), og ikke mange millisekundene etter det igjen, endte også jeg opp med et rødt øye. Oh, sweet irony. En eller annen idiot fant ut at det virket som en god idé å sparke til ballen, slik at den spratt veggimellom. Den spratt overraskende opp i fjeset mitt, og til slutt ble Marita og jeg stående i garderoben for å tørke tårer og pirke vekk maskararester i trynjet.
Da sier jeg takk og farvell, BRB dusj og Rettslæreinnlevering, og så avslutter jeg med et LOLcat-bilde;
for 14 år siden
1 Bær:
Haha, du skriver så vittig! En tøff blogg, vil jeg si. Vi skal ikke adde hverandre på bloglovin', forresten? ;-p
Legg inn en kommentar