Short haired Gøril

Jeg har hatt flere forskjellige hårfrisyrer de siste tre dagene, enn det jeg har hatt de tre siste årene. Lenge leve forandringer!

Håret er kort-kort. Og det er deilig-deilig. Det rekker til kjevepartiet og jeg har fått lugg, til en forandring. Krøllene blir jeg nok aldri kvitt, men det er ikke en negativ ting. Ikke for meg iallfall. Håret er såpass kort at det ikke har sjans til å flagre i kryss og daske meg i ansiktet. Det er... befriende!

Jon sier jeg ser søtere ut.
Søsteren min sier jeg ser fem år yngre ut (jeg hadde visst en lignende hårfrisyre i mine drittungedager).
Duden som skulle ta bunadmålene mine spurte om jeg var 14-15 år gammel (...).
En dame som lurte på om jeg ville støtte Røde Kors, må ha trodd at jeg var 18+, siden det er aldersgrense på slike medlemskap.
Alt i alt.. så tror jeg ikke frisyren har noe med de to siste punktene å gjøre, men man kan jo alltids lure.

Så takk, frisør (og "svigersøster", mwehehehe - not so fast, Gøril) Lena, for den "extreme" make-over'en! Og så håper jeg Pelle blir glad for prompeputa. Jeg tror Jon likte den, iallfall.

Jeg har egentlig aldri vært så desperat på å pynte nettet med bilder av meg, og det gjelder for så vidt nu også. Så her er heller et demobilde av "meg".

Notice my Paints skills and weep.