Skriveleifer

Jeg og venninna mi, Rebekka, diskuterte nettopp hvor plagsomt det er med skrivefeil. Små, søte feil som en glemt bokstav i et ord, er ikke så ille. Men grusomme skriveleifer som gjentar seg gang på gang er så lite sjarmerende og kan ødelegge enhver godhjerta tekst (jeg snakker forsåvidt om blogginnlegg når jeg sier "tekster").

Rebekka mener at noe av det verste er ordene "aldri" og "alltid" som blir så alt for ofte skrevet feil. Alldri/aldrig eller allti/altid er noen eksempler som blir sett litt her og litt der, dessverre.

Noe jeg misliker sterkt er folk som ikke lar sammensatte ord få sitte i lag, når det er dét de skal;

Snø mann.
Pølse hund.
Sommer fugl.
Rulle stol.
Sukker spinn.
Brille slange.
Hage stol.
Sjokolade kake.

Alt stopper opp. Jeg tar automatiske lesepauser i ord og setninger der det ikke skal være pauser. Snø mann. Snømann. Se - Les - Hør. Mye bedre. Mye raskere.

Sukk.

Et veldig flatterende bilde av meg og min venn, Rebbjo, som jeg tror jeg har vist mange ganger før.


BRB, må se ferdig Sjørøverplaneten med Rebbjo.

Lenge leve pirater!