Partai

Jeg har vært i 70-årsdager, 50-årsdager, 75-årsdager og 40-årsdager. Kun i familiesammenheng. I går fikk jeg være med i Jon sin pappas 60-årsdag, og den tok kaka.

Besøket toppet seg tidlig på kvelden, da fulle kvinnfolk og mannfolk entret dansegulvet. Alle over 40 kan danse, full eller edru, det går i swing uansett. De danset til live music, som besto av et to-mans-band. Én som sang og spilte gitar og én bassist.

Bassisten hadde noe magisk med seg. Et stort, klossete, firkantet reflekskamera av merket Canon. Han hadde en stor, grå og heavy telelinse med seg og alt lyyyste mot meg. Ooouuh, magi! Han spurte om Jon hadde lyst til å gå rundt å ta bilder av de besøkende. Jeg er sikker på at Jon hørte at jeg klynket bak han, for sekunder etter snudde han seg til meg og spurte om jeg heller ville påta meg den oppgaven. Jeg klynket litt til, denne gangen happy-klynks.

Jeg tasset rundtom i lokalet, tok noen (elendige) bilder og forlot kamera på bordet vi satt ved. Jon ville forlate besøket før søstrene hans greide å tvinge han til å synge en sang til ære for faren.

Jeg hadde det latterlig gøy. Om det er noe som heter smilebånd, så var det det jeg hadde vondt i før vi skulle legge oss. Non-stop-smiling-partai. Fulle mennesker, historier fra gamledager, underholdende "svigers" - BooYaa.

Siden jeg ikke har bilder fra festligheten, så slenger jeg med et usaklig bilde av en kjeks med en kaffekopp på. Siden vi fikk.. kaffe og kaker.. liksom..